Etter 6 uker med forberedelse i vakre og trygge rammer på Hald landet vi plutselig i en annen verden. I en verden der vinter er sommer, svart er hvit og vann er en mangelvare. I en verden der vi er ulike alle og alt. I en virkelighet langt utenfor min virkelighetsforståelse. I mitt nye hjem; Madagascar!
Mitt første inntrykk av Madagascar er ubeskrivelig. Jeg prøver likevel.
Allerede på kjøreturen fra flyplassen var det klart at dette ikke er Norge, eller vesten for den del. Opplyste veier har ingen hørt om, forgjengerovergangene maler de for hånd og begrepet dårlige veier har fått en helt ny betydning. Mørket og uvissheten gjorde at alt var skummelt og skremmende. Nattens mørke blandet seg med de ukjente luktene og forvandlet selv de koselige trærene utenfor vinduet til en skummel og ukjent mørk uendelighet. Selv inni den trygge myggnettingen ble det lite søvn. Og selv om være kontaktpersoner hadde sagt vi kunne sove ut til 10 – 11, var jeg lys våken allerede kl 6. Da våknet jeg heldigvis opp til et annet land. Jeg våknet opp til latter, lek, frittgående høner smil og sol. Til Madagascar – The island of Sunshine. Utrolig lettet, og med friskt mot startet den nye tilværelsen.
Den første dagen tok våre kontaktpersoner oss med på markedet, viste oss litt rundt og forklarte enkle ting angående:
- Hva kan vi spise?
- Hva kan vi drikke?
- Hvor kan vi handle?
- Hvor kan vi ta ut penger?
- Hvordan kan vi kle oss?
- Osv
De første dagene har gått med til disse elementære tingene, samt innkjøp av ny mobil, en tur til supermarkedet i byen og en busstur for å kjøpe gass.
En busstur i Madagascar kan foresteten på ingen måte sammenlignes med en busstur i Norge. Bussene er på størrelse med en stor personbil og rommer gjerne 25 stk. Beinplass og komfort er byttet ut med svettelukt og en afrikansk sjarm det er umulig å ikke bli gald i. Den 45 min lange bussturen til Tana ( Antananarivo )sentrum gøy, slitsom og livlig fra ende til annen.
Ellers går dagene med til matlaging, oppvask, kjøpe mat på markedet, sport og lek.
I dag ( Søndag ) var vi i kirken. Det var en ny og spennende opplevelse ( som alt annet ). Jeg begynner allerede nå å forstå at kulturforståelse kan ikke læres, det må oppleves. Og jo mer jeg forstår av den gassiske kulturen jo mer overbevist blir jeg om at dette vil bli et flott og uforglemmelig år.
